Løkka Stall & Stutteri

Shetlandsponnien

"Kort om Shetlandsponniens historie"

Det har vært veldig små ponnier på Shetlandsøyene fra ihvertfall 600 år før kristi fødsel. Bein funnet i bronsealderutgravningene på Sumburgh på sørspissen av "Mainland" var omtrent på samme størrelse som størrelsen på dagens Shetlandsponni.
Det er enda spekulasjoner om hvor den opprinnelige ponnien kommer fra, men det er liten tvil om rasens størrelse (max 107 cm ved voksen alder) og dens sterke hårvekst i man,hale og pannelugg er hovedsakelig et resultat av de eksepsjonelt krevende forhold i deres opprinnelige omgivelser.
Ned gjennom århundrene har bare de ponnier som var så små at de kunne finne ly bak steiner og huler i det trefrie landskapet og greid seg på det magre foret som dette landskapet ga vært istand til å overleve. Samtidig var også de som hadde et redusert varmetap fra kroppen til et minimum ved det gode dobbelte pelslaget og den rikelige man , hale og panneluggen overlevd bedre enn de som var "mindre beskyttet."
Det har alt for ofte blitt oversett at Shetlandsponnien gjennom århundrer har vært genuine arbeidshester. På Shetlandsøyene var de det eneste transportmiddel som fantes. De bar småbrukeren (og noen ganger også hans kone i tillegg) til markedet. De var ikke så mye brukt som trekkdyr. Deres andre hovedoppgave var å bære torv -transportere lassevis av torv for oppvarming og matlaging i husene for folk. Dette skjedde i vevde kurver festet til pakksadler laget av drivved.

"Klibber" eller pakksadel for å henge torvkurvene i.

Så fra midt på det nittende århundre endret Shetlandsponnien sin rolle seg dramatisk og de spilte en vital rolle i den industrielle revolusjonen, hvor tusenvis av dem arbeidet nede i kullgruvene med å trekke kull inne fra gruvene og ut i skinnegående vogner.Det er anslått at hver ponni trakk ca.5000 km pr. år under bakken og de trakk ca. 3000 tonn kull hver. Mange kunne oppholde seg i gruvene uten å være i dagslys størsteparten av sitt liv.

Gruveponni med skinnegående vogn

Årsaken til at Shetlandsponnien ble tatt i bruk i gruvene skriver seg fra "The mines act" i 1842 da det ble forbudt å bruke kvinner og barn i gruvearbeid. Hovedmannen som introduserte ponniene inn i gruvene var Markien av Londonderry, en gruve-eier i Nordøst England. Han grunnla et stutteri på Shetland (Bressay og Noss) for å avle ponnier som var sterke og "as much weight as possible and as near the ground as can be got", altså så veldig kraftige med så korte bein som mulig.
Dette er første gang at Shetlandsponnien i dens kjente historie at mange er avlet som trekkhester. Det var så mye i ponniens "gruvehistorie" som er ille, men også noe godt kom ut av dette.Selv om avlen var primært for gruvedrift, avlet også Londonderry stutteriet noen utmerkede dyr, og i realiteten kan hele den moderne rase spores tilbake til Londonderry-ponnier.

Jack 16, en markant Londonderry hingst.

Selv før mekaniseringens inntog som gjorde slutt på ponniens gruve-era, endret rollen til Shetlandsponnien seg igjen. Eraen for "fritidsponnien" gjorde sitt inntog og rasen tilpasset seg selv disse nye omgivelser. De ble raskt kjent og populære som rideponnier for små barn og alle ryttersportaktiviteter ble mer og mer populært. Voksne fant ut at de var svært morsomme å kjøre med i konkurranser. Spesiellt i Storbritania var mange ponnier på høyt nivå i hinderkjøring. Uheldigvis har ikke Shetlandsponnien fått den anerkjennelse som seriøs deltager i de klasser de konkurrerer i , både i utstillingsøyemed og i bruksklasser. Dette til tross for at de går andre raser en høy gang i mange konkurranser.
I Storbritania har en mange forskjellige tiltak for å endre på fordommene vedrørende rasen, samt oppfordrer barn til å starte med Shetlandsponni. Dette har økt rasens status som brukshest, spesiellt "Shetland Grand National" og "Performance Award Scheme". Her i landet kjenner vi jo "Shettisgalloppnene" i Oslo Spektrum, samt siste års internasjonale utstilling med mange bruksklasser som for mange fikk øynene opp for Shetlandsponnien som bruksdyr.
Eksport av Shetlandsponni fra Storbritania startet så tidlig som på det 17. århundre og rasen finnes nå over hele verden.
I Storbritania er rasen håndtert av "The Shetland Pony Stud Book Society" (SPSBS) som er den eldste av ponniforeningene i Storbritania og opptrer også som "moderstambok" for de andre godkjente "datterstambøker."
I Norge er det Norsk ponniavlsforening (NPA) som har ansvaret for å administrere rasen. NPA er godkjent datterstambok av SPSBS. NPA ble godkjent i 1997 og vi må tilpasse oss de internasjonale regler for rasen, bla. rasestandard og veterinære krav.
NPA har en representant som sitter i det såkalte ISPC-møtet.(International Shetland Pony Comittee.)
Viktig for rasen er at de kan leve i tilnærmet så naturlig som mulig som en kjenner fra Shetland, selv om de der lever idag i et svært redusert antall. På Shetland er det "The Pony Breeders of Shetland Assosiation" som administrerer et hingsteprogram hvor en velger hingster som blir satt ut på de såkalte fellesbeitene ("Scattalds") for benyttelse av alle oppdrettere.også et "Premium Filly Scheme" (unghoppe-program) oppfordrer oppdretterne å beholde sine gode 3-års hopper på øyene i minimum 3 år.
Sannsynligvis de to største farene for rasen idag er den dramatiske økningen i antall av mini-ponnier (86 cm og under). Dette reduserer antallet av "standard-ponnier", spesiellt de svarte. Tall tatt ut av stambøkene i Storbritania av Helen Thomson viser at i 1890 var det bare 1 % av hoppene som var under 86 cm og kun 4,3% av hingstene var under 86cm. I 1999 var disse tallene økt til 56,6 % for hoppene og henholdsvis 64,4% av hingstene.I samme perioden har hopper mellom 98 cm og 107 cm blitt redusert fra 84% til 19,6 % og hingster fra 68% til 19,5%.
Dette innebærer ikke bare at en vesentlig del av rasen er ikke istand til å kunne benyttes til noe fornuftig, men også mange mini-ponnier har dårlig beinkvalitet.
Det er også indikasjoner på problemer med følling og små føll med store eksteriørfeil.
På det siste internasjonale møtet i Perth i 2002 deltok de fleste Europeiske datterstambøker, også Norge. Her ble det diskutert at en studie skulle gjøres for å se nærmere på disse problemene, men en mulig utgang å beslutte en minimumshøyde for avlshopper.

Se oversikt over trend i størrelse